Vi reiste fra Trollbu om morgenen 19. juli 2018 og ankom Eidfjord og Eidfjord Fjell & Fjordhotell ca. kl. 13.00. Det bar rett avsted til Simadalen for å komme seg opp til Kjeåsen.
Gåturen skal ta ca. halvannen til to timer – og det skal være bratt. Leste vi på forhånd. Bratt….? Det er bare fornavnet. Har vært på Kjeåsen to ganger tidligere, med bil begge ganger. Hvis det blir en gang til blir det også med bil. Å gå er fullstendig uaktuelt.
Men. Det er utrolig hyggelig å tilbringe en times tid på fjellgården. Sammen med Bjørg Wik, en kopp kaffe og en knallgod vaffel…
Litt historie:
Ikke langt fra Vøringsfossen ligger Kjeåsen fjellgård – tidligere Norges «mest utilgjengelige gård», som et ørnereir på en avsats i den stupbratte fjellsida på 530 moh ved Simadalsfjorden.
Kjeåsen fjellgard i Eidfjord kommune har vært bebodd i hvert fall siden 1650-tallet. Gården består av to bruk og er omtalt i bøker, på radio- og tv-program. Nå er ikke gården lenger i drift, men den er bosatt i sommerhalvåret, da turister kommer på besøk.
Det er mulig å kjøre opp til gården, men vær oppmerksom på at veien er smal og kjøretider opp til gården er begrenset til hver hele time ned fra gården hver halve time.
Det går også en tursti opp den bratte fjellsida, som tar 1 til 1,5 timer hver vei å gå. Ta utgangspunkt i veien til venstre for parkeringsplassen ved Sima Kraftverk. Ta til venstre mot fjorden til Kjeaneset. Stien tar til høyre og slynger seg bratt oppover fjellsiden. Tau og stiger er nødvendige hjelpemidler underveis, og ikke glem å beundre den fantastiske utsikten langs stien.
Høgt oppe over fjorden, i 600 meters høgd, ligg dei to bruka på Kjeåsen.
I dag køyrer du i bil, gjennom ein tunnel som kraftutbyggjarane i Sima har skote ut. Før bilvegen var ferdig i 1974 var den einaste vegen opp den bratte fjellsida, langs jernbolta stigar over svimlande svaberg – ein veg for dei nervesterke. Dette var sambandet med omverda.
Uvegsamt låg Kjeåsen til, med ein – etter vår målestokk – heilt utruleg strevsam veg til gards, men her er det rike ressursar rett utanfor stovedøra, og jakt, fangst og fiske var hovudnæringa for folket her. Jordsmonnet på garden er grøderikt, og sola skin mest heile året.
Langs stien opp til Kjeåsen har folk gjennom generasjonar frakta alt dei trong på ryggen. Eit av husa på Kjeåsen tok det 30 år å bygga. Alt materiale måtte fraktast opp planke for planke. Den tyngste børa til Kjeåsen skal ha vore ein slipestein på 90 kilo. I 1930-åra vart det bygd ein motordriven taubane, og med denne vart det enklare å frakta varer opp og ned til garden.
På det meste budde det 13 born på Kjeåsen. Desse gjekk på skule i Simadal, og skulevegen var vanskeleg. På sommarstid gjekk borna til og frå skulen kvar dag, men på vinteren var vegen for farleg. Då budde dei hos slektningar i Simadal.
Vassdraga på vidda har hatt mykje å seia for Simadalen. I 1893 og 1937 vart dalen herja av flaum; siste gongen vart 20 hus feia på sjøen, men ingen menneskeliv gjekk tapt. I 1973 tok bygginga av kraftverket i Simadalen til. Kraftutbygginga var ferdig i 1981. Den «nye tida» kom til Kjeåsen med bilveg og anleggsarbeid. Turiststraumen auka med bilvegen og Kjeåsen er blant dei fremste turistmåla i kommunen.
Vegen opp til gården starter i Simadal, ca 8 km fra Eidfjord/Rv7. Bilvegen opp er 5 km lang, og består av ca 2,5 km serpentinveg, resten gjennom ein smal tunnel. Det er ikkje mogeleg å gå eller sykle gjennom denne tunnelen. Pga. smal veg er det innført timekøyring. Trafikk opp til Kjeåsen kvar heile time, trafikk ned frå Kjeåsen kvar halve time. Du kan også gå den fantastiske, men svært bratte, stien opp til Kjeåsen, start punkt ved Sima kraftverk, ca 1 – 1,5 time kvar veg.
Ein kan køyre opp for bare å nyte utsikta og grupper kan bestille besøk i tunet til Bjørg Wiik, ho vil då ynskje velkomen og spele ein CD som fortel historien til Kjeåsen.
Den kjende fjellgarden Kjeåsen ligg som eit ørnereir i den stupbratte fjellsida, 530 m over Simadalsfjorden. Dette er den opprinnelege stien til fjellgarden Kjeåsen. Køyr inn til Sima kraftverk, parker bilen på parkeringsplassen, sjå etter skiltet “Kjeåsen”, og følg stien langs fjorden til du kan sjå ei lita raud hytte.
Her begynner stien å gå oppover, merka med raud ”T”. Stien går bratt oppover, passerer ein bekk som er siste mulegheit til å fylle opp vannflaska. Ca. 300 meter over fjorden er dei berømte tømmerstokkane som er lagt over stålboltar i fjellet, med fjorden 300 meter rett under deg. Stien går vidare bratt oppover, også i stigar.
Nærare toppen er det murt opp ei steintrapp, og så ser du garden. Turen er eigna heile sommaren frå ca. 15. mai til oktober (bør vere snøfritt). Heidi Kvamsdal
WIKIPEDIA skriver: Kjeåsen er en fjellgård (med to bruk) i Eidfjord kommune i Hordaland. Gården ligger på en avsats i fjellet ca. 530 moh innerst i Simadalsfjorden. Gården er ikke lenger i drift, men er bosatt av en person i sommerhalvåret. Den er mye besøkt av turister, særlig fra Sverige. Gården er blitt kalt «verdens mest utilgjengelige».
Kjeåsen kan nås til fots opp den bratte stien fra Sima kraftverk. Dette var gårdsveien helt fram til 1974, turen tar ca. 1 1/2 – 2 time hver vei. Kjeåsen har også det som av noen blir kalt «verdens dyreste gårdsvei», 5 km vei hvorav ca. 2,6 km tunnel fra Simadalen opp til gården. Tunnelen har ett kjørefelt, med oppkjøring hver hele klokketime og nedkjøring hver halve klokketime. Veien og tunnelen til Kjeåsen ble bygd i 1974 i forbindelse med kraftutbyggingen i Simadalen. Tunnelen har nå fått lys. Det er ikke tillatt å gå eller sykle i tunnelen.
Navnet Kjeåsen kommer av kje (geitekilling) og ås. Gården har vært bebodd i hvert fall siden 1650-tallet. Fram til veien opp til gården ble bygd, gikk all transport på den bratte stien fra fjordbotnen. På 1930-tallet ble det bygd en taubane som kunne frakte mat og andre varer opp til gården. Beboerne på Kjeåsen måtte imidlertid bruke stien som før. Det ytre bruket på Kjeåsen ble fraflyttet i 1962, men det andre bruket har siden 2010 vært bebodd bare i sommerhalvåret. Det ytre bruket ble i 2016 solgt etter flere hundre år i samme slekt.
Den svenske forfatteren Bror Ekström besøkte Kjeåsen på 1950-tallet, og skrev senere bok om folket på Kjeåsen. Boka Folket på Kieåsen kom første gang ut i 1958, og ble svært populær. I Norge ga Halldor O. Opedal i 1980 ut boka Kjeåsfolket i Hardanger – soga om eit utkantfolk. NRK laget tv-program om blant annet Kjeåsen i serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu i 2002. Sveriges Radio har også laget et dokumentarprogram om gården.