Røyskatt (Mustela erminea) tilhører mårfamilien og er trolig det mest utbredte rovpattedyret i Norge. Vi finner arten over hele landet.

I starten var det en…

Så ble det to…

Så ble det tre… En hunn og to hanner. Synd, men her forsvinner de fra Trollbu for denne gang!

Tre røyskatter besøker Trollbu om dagen. To hanner og en hunn. Tror jeg det er. For hannene er større enn hunnen. De er svært lekne og holder det gående i et høyt tempo. Stadig vekk blir de observert med mus i kjeften. Og det er jo bra! De må gjerne holde til i nærheten av Trollbu for de rydder området for disse skapningene som prøver å komme seg innendørs når kulde og kald årstid dukker opp.

Røyskatt-kroppen er slank med en lengde omkring 30 cm og vekt inntil 250 gram. I tillegg må vi plusse på omtrent ti cm for halen. Hannen er større enn hunnen. Røyskatten kan forveksles med snømusa (Mustela nivalis), men snømusa er mindre og har kortere hale. Røyskatten har dessuten en karakteristisk svart dusk på ytre del av haletippen, noe snømusa ikke har.  I sommerdrakt er røyskatten brun på ryggen og lys under buken. Vinterpelsen er hvit, men halespissen er svart både vinter og sommer. Røyskattens vinterpels blir kalt hermelin – et pelsverk som alltid har vært ettertraktet og verdifullt.I 1928 eksporterte nordmenn 28.880 røyskattskinn, og hermelin er bl.a. brukt til utsmykning på konger og fyrsters kapper.

I tillegg til snømusa, er røyskatten også i familie med jervgrevlingotermårmink og ilder.

Røyskatten lever stort sett av mus og andre smågnagere. Bestanden av røyskatt – altså antallet individer – varierer derfor i takt med naturens naturlige svingninger med smågnagerår. I gode år, med tilgang på mye mat, er det dokumentert at røyskatt kan ha kull med så mange som 17 unger. Vanlig kullstørrelse er likevel fem til åtte unger. Ungene fødes i bol innunder steiner, i hulrom i eller under trær eller også hus, og som er bygd av mose og gress og gjerne fôret med pelshår og fjær. Blir røyskatten forstyrret der hvor den har ynglebolet, kan den gjerne flytte ungene til et sted som synes tryggere.

Røyskatten blir vanligvis kjønnsmoden innen den er ett år. Den kan få unger til ulike årstider. Dyret har forsinket fosterutvikling. Det betyr at de befruktede cellene først går inn i en hviletilstand, som i prinsippet kan vare fra noen dager til flere måneder. Når tiden er inne fester cellene seg i livmoren og fosterutviklingen fortsetter fram til fødsel. Gjennomsnittsalder for røyskatt er 1,5 år, og få individer blir så gamle som 4 år.
Info: Norges Nasjonalparker