Det er utrolig langt fram for norsk fotball. Makter vi noen gang å nå fram…?

Norsk fotballs største forståsegpåer – Kjetil Rekdal – slakter det norske fotballandslaget etter 1-0 seieren over Slovenia. Flere av de norske spillerne  og folka rundt landslaget og andre forståsegpåere er uenig i disse uttalelsene. Men Rekdal har rett når han sier at landslaget var urovekkende dårlig. Fullstendig rett. Når norske spillere synes landslaget opptrer bunnsolid i kampen mot svake Slovenia, er det noe som skurrer. Bunnsolid oppførsel og innsats av nordmennene burde tilsi en drøy time med rundspilling og en seier på minst 4-0…

Men enkelte norske spillere mener de slovenske spillerne er meget gode og spiller daglig blant de absolutt beste lagene i Europa. Mulig det, men landslaget er rangert på 61. plass av FIFA (Norge nr. 52). Og når Norge sliter så veldig med å vinne en kamp hjemme på Ullevaal over svake Slovenia – attpåtil med mange reserver, lurer jeg på hva som skjer når de en eller annen gang skal eller må møte de som ligger blant de ti øverste på FIFA-rankingen.

Hvor blir det så av det norske folks støtte til det norske herrelandslaget i fotball? Hvor er entusiasmen?

Det er ikke lett å være entusiastisk overfor et landslag som blir rangert som nr. 52 i verden (Slovenia falt seks plasser, mens Norge klatret en plass etter lørdagens kamp). Vi er ikke vant til å operere med slike plasseringer. Vi er vant til at Norge er blant de absolutt beste…
Det er en ting. En annen viktig årsak tror jeg er «spillere å bli glad i». Spillere som utmerker seg. Frontfigurer. Stjerner. Spillere som kan utføre de mest spektakulære ting. Vi har ingen spillere som utmerker seg. Hverken i Norge eller utenlands.

De personene finnes heller ikke i fotballforbundet. Der er det bare grå personer som man ikke ser eller hører noe fra hvis de ikke må fram i media grunnet merkelige avgjørelser som går på tvers av folks oppfatning av virkeligheten. Altså forbigåelser, diskriminering, dyre restaurantregninger eller andre flaue tabber.

Så skal vi ikke glemme at nordmenn får masse imponerende god  fotballkamper via TV-stasjoner og satellitter. Enormt gode lag, enormt gode spillere. Kamper som engasjerer deg i 90 minutter. Noe norsk fotball ikke makter.