Det lakker og det lir… Nå er det bare noen få timer til en svært forkjølet Fabiano kommer for å kjøre oss til flyplassen. Vemodig, men slik er det. Mange mener man må hjem for å reise bort igjen. Eller: Alle reiser er en omvei hjem. Det er noe der. Skal faktisk bli greit å kommer til Norge. Drammen. Haglebu. Besøke familie og venner. Prate opp Maracajaú og alle de fine minner vi har fra denne turen, som ikke varte så lenge, men lenge nok.
Vi skal ikke mase om dårlig vær, men bare nevne at det kunne vært mye verre – og bedre.
Artig å oppleve karnevalet. Og at det var 20-25 nordmenn her samtidig, pluss like mange brasilianere. Det var veldig flott. Stemningsfullt og charmerende.
I går var det strålende vær. I natt var det lyn og torden og regn. Litt ut på dagen i dag, kom sola. Uten vinden på slep. Nesten uutholdelig varmt og klamt.
Vi tok en rundtur i byen 16. mars. Litt utenfor hovedgata. Veldig interessant. Fotomotivene står i kø og du rekker ikke over mer enn en brøkdel av dem….
Vi gleder oss til å komme hjem til våre. Det blir veldig fint. Og om noen få dager er det Kongsberg og Vestlandsfanden konsert. Det er også noe å glede seg til! Og skiføret på Haglebu. Velpreparerte løyper og nok snø(!?).

Hele familien på fisketur. Med stang fra stranden. Få får fisk på denne måten, men her…
Siste kvelden med guttungen. Antonio (nattvakt) sier aldri nei til et måltid. Aldri!
Han legger på seg 10 kilo mens de norske er her rundt årsskiftet. Sponset av Glava og Tore.
Sover ut rusen, eller basketakene natten før.
Mor eller bestemor eller oldemor slapper av i varmen.
Caipirinha fra casa 40 smaker ganske bra…
Politistasjonen er lagt ned. Men det patruljerer politibiler med tøffe karer ombord titt og ofte.