Hva skjer?

Det har skjedd endel de par siste månedene. Det viser bildene som er vist under.
Virus. Coronaen har slått ned som en bombe. Enorm smitte. Verden over. Norge har slått av bryteren. Det meste er stengt. Alt er endret. Uvirkelig. Men Vagabond holder åpent. Uvirkelig det også. Hytteforbud. Bare dagsturer – ingen overnatting. Immun-terapi-behandling. Startet 10. mars. Fire behandlinger med tre ukers mellomrom. Ingen får besøk på sykehjem og sykehus. Eldre mennesker som trenger besøk og sosial omgang, blir sittende alene.
Men så åpner Norge litt igjen. Andre land også. Barnehager og småskolen. Kanskje frisører og fysioterapeuter. Kaféer og puber. Man må bare vise hensyn. Mye luft. Få mennesker. Store avstander og hygiene. Det er viktig. Vi våkner til liv. Det er tillatt å reise på hytta, selv om du skal unngå å reise unødvendig. Men hva er unødvendig? Ikke godt å si.
Det har vært kjedelige uker. Familien treffes. På avstand. Vi sitter med god avstand. Vi går med stor avstand.

Mye er likt – spanskesyken og corona
For 100 år siden tok et lungevirus livet av millioner av mennesker. I dag har vi mange av de samme
mot-tiltakene, men vi vet at konjakk ikke hjelper…
Spanskesyken var en influensaepidemi som i perioden 1918–1920 rammet store deler av verden, og som derfor kalles en pandemi. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde, det vil si flere enn antall døde under første verdenskrig og andre verdenskrig til sammen. Influensaen kom i tre til fire bølger og smittet minst en tredjedel av verdens befolkning. Spanskesyken regnes som den verste influensaepidemien i historien, og de negative konsekvensene har vært merkbare helt opp til vår tid.
I Norge tok spanskesyken omkring 15 000 liv. Dødeligheten var høyest blant barn og unge voksne, antagelig fordi eldre personer hadde blitt utsatt for et lignende virus tidligere og derfor hadde noe immunitet. Unge voksne har dessuten sterkt immunforsvar som overreagerte i møtet med viruset. På denne tiden var også sykdommen tuberkulose utbredt i Norge, og verden for øvrig, noe som også ga økt risiko for alvorlig sykdom og død.
Den høye dødeligheten på verdensbasis skyldes delvis at man i 1918 manglet effektive legemidler, og at influensaen ledet til alvorlige følgesykdommer. Krigen førte dessuten til at befolkningen var mer eksponert for smitte og mer sårbare for alvorlige sykdommer. Spanskesyken kan ha startet blant militære, og det var eksplosive utbrudd av influensa flere steder i verden om lag én uke etter de store massefeiringene da freden kom i november 1918. På grunn av krigen slet mange land med knapphet og rasjonering på en rekke matvarer, og tilgjengeligheten av sivil helsehjelp var dårlig fordi mange leger og sykepleiere var stasjonert ved fronten. At immuniteten mot viruset var så ulikt fordelt førte for øvrig til stor variasjon i dødeligheten globalt. Store Norske Leksikon og NRK