På slutten av 2021 blåste det kraftig i fjellet og det samme starter det nye året med. Opp mot 30 meter i kasta er ikke småtterier. Uværskvinnfolket denne gang heter Gyda. Hun dundret til og gjorde rent bord mange steder. Strømmen gikk, internettet blir borte og telefonene er stumme. Helt uvirkelig og fjernt fra det aller meste. Hvordan i all verden hadde vi det før i tiden. Det går jo ikke an å leve slik over tid. Heldigvis dukket elektrisiteten opp igjen, sammen med den andre elektronikken. Så var alt bare vel.
Men er det det egentlig? 2-3 dager i januar med fem-seks varmegrader, knakk snøen fullstendig. Det lille som hadde kommet smeltet kjapt, men de aller ihuga fikk med seg en skitur eller tre før vårfornemmelsene viste seg.
Snø er det altså elendig med, men vinteren er her for det. Det håpløse med en vinter uten snø, er at da er det is. Over alt. Piggsko eller støvler med brodder. Grus og sand. Livsfarlig å gå. Hvis du ikke kan kravle deg grøftelangs.
Det er fine fotomotiver uansett. Og derfor er det greit å komme seg ut, enten det er på piggsko, truger eller ski.
Nei, jeg savner ikke snøen noe særlig. Men jeg kjenner andre som gjør det…
Det gikk hardt ut over sittegruppene rundt Haglebuvannet. 
Det gikk hardt ut over sittegruppene rundt Haglebuvannet. 
Gyda tok ikke hensyn til hverken skilt eller plakater. 
En av få furuer på Haglebu måtte melde pass for Gyda. 
Vakkert, rett og slett… 
Jorun var på et par skiturer før vindværet kom. 
Det er faktisk ikke mer enn … 
…to dager mellom disse bildene ble tatt! 
Noe minner om vinter, men ikke mye. 
Idyllisk med rimfrost og tåke.
