Stormkastene fortsetter rundt Storlifjell

Du snakker om blåsing. Aldri opplevd maken. Svært ubehagelig og skremmende.
Det er vanskelig å beskrive. For å begripe må det oppleves. Men jeg unner ingen å oppleve disse stormkastene.
Det er ikke like ille hver dag, men nesten. Enkelte dager innimellom er det mer normalt. Da tror vi at nå er det over for denne gang. Men neida, natta etter det på’n igjen
Det er mye positivt å bo på fjellet – på Haglebu – på Trollbu. Været ellers har vært bra, mye sol og behagelig temperaturer. Og i vinter har vinden knust snøen. Det er kanskje vindkastene som har nektet snø eller annen nedbør adgang. For det har ikke kommet noe ned fra himmelen på mange uker.
Vi våger oss ut, når det er tilnærmet normalt. Og da ser vi at vinden har ødelagt for noen hytte-eiere. Et par har vi fått kontakt med å varslet. I alle fall når det er behov for å gjøre tiltak raskt.
Men. Turer opp i høyden betyr ikke mer vind. Her kan det faktisk være roligere. Storlifjell frister. Her bygges det mange nye hytter. Svære, flotte hytter. Enorme. Spennende å se. Mange får fantastisk utsikt, andre mindre. Ingen av hyttene er «normale» – hva enn det betyr. Det er ikke fritidsboliger for enslige, for å si det sånn. Det må være for storfamilier….. riktig omfangsrike familier. Men. Det er deres penger og deres eventuelle banklån. Flott og kostbart er det uansett.

I dag er det 24. januar 2022. For 105 år siden ble pappa født. I 1917. Han døde i 1999. Hans Holger Hansen fikk en noe uverdig død i 1999. Han døde på et bad. De hadde flyttet ham fra ett rom til badet, da en annen person trengte rommet mer… De ansatte på gamle Bråta i Mjøndalen beklaget dette ofte til meg, men slik ble det altså. Jeg satt hos ham på formiddagen dagen han døde. Jeg skulle på jobb litt ut på dagen. Jeg kom meg akkurat på jobb da jeg fikk beskjed at pappa var død, rett etter at jeg reiste. Det plaget meg i tiden etter. Hadde jeg ventet en halv time…. Det var ingen som var sammen med ham på badet den dagen han forsvant for oss….
Men nå setter jeg punktum for denne gang. Føles nemlig som jeg blåser av stolen…